Meg som leser
Dessverre ble ikke jeg og min søster lest for hjemme hos oss. Bøkene våre foreldre eide var stort sett sportsbøker, kjærlighetsromaner av det lette slaget og leksikon. Likevel, av en eller annen grunn, endte både min søster og jeg opp som bokelskere. Hun er nok mer selektiv enn jeg, som er mer eller mindre “altetende” når det gjelder bøker. Jeg er den som går på biblioteksalg, loppemarked og utfører “redningsaksjoner” når jeg hører om noen som er i ferd med å kaste bøker. Det siste synes jeg er en vederstyggelighet. Man kaster virkelig ikke bøker! Vil man ikke ha de lenger, kan man gi bøkene til noen som vil ha dem.

Mitt første møte med bøkenes verden var nok ved høytlesing av læreren i fjerdeklasse, i enkelte norsktimer. Den jeg husker spesielt er Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry. Den gang gikk nok mange av temaene boka tar opp over hodet på oss 11-åringer, men den gjorde likevel et uutslettelig inntrykk siden jeg husker den så levende i dag, over 40 år senere. Det var nok denne boken som “trigget” min interesse for litteratur, selv om den startet med Nancy Drew, Bobseybarna og Ina-bøkene.

På barneskolen hadde vi en norsklærer som var svært glad i Bjørnstjerne Bjørnson, så hvert år framførte vi skuespill, bygget over hans romaner eller vi sang hans dikt/sanger på avslutninger, 17. mai og ved andre sammenkomster ved skolen. Jeg husker spesielt skuespillene Synnøve Solbakken og En glad gutt. Når det gjelder sangene var det alltid noen vi sang ofte. Først og fremst Ja vi elsker, men også Norsk sjømannssang, Løft ditt hode du raske gutt, Ingrid Sletten og Reven lå under birkerot. 

I begynnelsen av tenårene hadde jeg begynt å lese Worrals- og Cherry-bøker, som jeg hadde arvet fra min mor. Spennende bøker, hvor Worrals var en kvinnelig pilot i RAF (transportavdelingen selvfølgelig, siden hun tross alt var kvinne) under siste verdenskrig, i England og Cherry var sykepleier i de amerikanske styrkene under den samme verdenskrigen. Jeg leste også norske bøker, som omhandlet den samme perioden, både fra undergrunnsbevegelsen og fra ungdomsmiljøer i Norge.

En annen forfatter, som fanget min interesse var Zane Gray. Dette var en amerikansk forfatter, som skrev fra 1800-tallets USA, med “cowboys and indians”, kvegdrifter, nybyggere og lignende. På samme tid hadde jeg fått en forkjærlighet for GGG-bøkene. Disse bøkene var, for eksempel, om Davy Crockett, Den siste Mohikaner, Fort Alamo og Skatten på Sjørøverøya. Til mine foreldres fortvilelse og sinne kunne jeg aldri legge fra meg en bok halvlest, så da jeg fikk beskjed om å slokke lyset og sove, fortsatte jeg med lommelykt under dyna til boken var lest fra perm til perm. Selv når lommelykten ble konfiskert fant jeg en løsning.

Jeg kan ikke i dag huske hvilken bok som var den første jeg kjøpte for egne penger, etter at jeg startet å arbeide, men det var en av to: Erica Jongs Jeg tør ikke fly eller Märta Tikkanens Menn kan ikke voldtas. Jeg likte begge og tar de fremdeles ut av bokhylla av og til for å lese de på ny.

I tjueårene leste jeg, for eksempel Tolkiens Ringenes herre, Alex Haleys Røtter og Koranen på norsk. Den siste for å bedre forstå hva islam var og fant vel ut at den hadde mer til felles med Bibelen enn det jeg trodde. Synd at ikke begge religioner følger "oppskriften” mer enn det de gjør. Jeg leste også mye krim under disse årene. Hovedsakelig engelsk krim, hvor Agatha Christie står i særstilling med Miss Marple og Hercule Poirot. Allistair McClean var også en forfatter jeg leste en del av, selv om hans sans for detaljer drev meg omtrent i fistel. Da jeg leste Ulysses ble hangarskipet beskrevet ned til siste nagle og dets besetnings undertøy.

I trettiårene ble jeg kjent med russisk litteratur som Gogols Døde sjeler, Dostojevskijs Idioten og Brødrene Karamasov, Pusjkins Den ulykke å ha forstand, Bulgakovs Hundehjertet og Mesteren og Margarita og Solzenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj’ liv, for å nevne noen. Selv den dag i dag er nok denne litteraturen den jeg er mest glad i. Den russiske fortellerkunsten er rik og frodig og har en utrolig spennvidde. Fra den lyse lette humoren, dog med alvorlige undertoner, til den såre og vare historien som du leser med klump i halsen. Her finner man det mørkeste mørke og det hysterisk morsomme. Alltid samfunnskritisk i en eller annen form. Bulgakov, for eksempel, var favorittforfatteren til Stalin, men var forbudt for folket på grunn av dens samfunnskritiske innhold.

Som tidligere nevnt går jeg på biblioteksalg. Der kan man finne mange skatter. Et av de beste kjøpene jeg har gjort her må være hele den siste årgangen i papirutgave av Britannica. Et kjøp som kostet kr. 250,-. Hele årgangen ser ubrukt ut hvor de fleste av bøkene aldri har vært åpnet! Så vidt jeg vet kostet en årgang mellom 25 og 30.000 norske kroner i innkjøp fra bokhandelen.

Biblioteksalg og loppemarkeder er noe av det morsomste og mest interessante jeg gjør. Har også oppdaget et tredje sted. Bruktforhandlere av kort sagt alt mellom himmel og jord. Fra sykler til Norgesglass! Her finner man hyllemeter og esker i alle størrelser med bøker, magasiner og tegneserier. Deriblant gamle skolebøker! Jeg opplever det som et eneste stort skattkammer og glemmer tid og sted.

I slutten av førtiårene tok jeg videregående skole og gjenoppdaget norske forfattere som Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Norske diktere som Ivar Aasen og Rolf Jakobsen. Mitt særemne på slutten av studietiden ble om forbudte bøker, et emne som virket svært spennende. Her valgte jeg Fra Kristiania-bohemen av Hans Jæger, Albertine av Christian Krogh, Syndere i sommersol av Sigurd Hoel og Sangen om den røde Rubin av Agnar Mykle.

En av årsakene til at bøkene ble inndratt var sannsynligvis det erotiske innholdet, hvor kristenfolket med prestene og predikantene i første linje ledet protestene. Hva angår Albertine og Fra Kristiania-bohemen hadde nok samtidens samfunnsproblemer, som ble tatt opp i disse to bøkene, en medvirkende årsak, men her kom protestene fra embetsmenn og borgerskap fordi de ikke ønsket noen offentlig debatt om dette i et samfunn som allerede var preget av uro. Alle 4 bøker tar tak i moral og seksualitet og samlivet mellom mann og kvinne er en del av dette bildet, om enn sett fra forskjellige synsvinkler. Dobbeltmoralen i samfunnet blir virkelig satt på dagsorden i disse bøkene!

Spesielt Kroghs og Jægers bøker ble nok også sett på som “farlige” av andre årsaker. Norge var i en brytningstid. Parlamentarismen hadde gjort sitt inntog, men var ennå i startgropa. Mange i samtiden ønsket ikke at det brede lag av folket skulle ha stemmerett, og kanskje ei heller bli mer opplyste. Arbeiderpartiet hadde nylig blitt grunnlagt, og det var et meget radikalt parti, faktisk det mest radikale i Europa. Her mener jeg at datidens maktapparat så at disse bøkene kunne gi dette partiet mer innflytelse enn de ønsket. Flere av tingene som tas opp i disse to romanene sto også på Arbeiderpartiets liste over ting de ønsket å forandre i samfunnet.

Alle fire bøkene bærer tydelig preg av å være skrevet av menn. Her synes jeg Krogh er den som er mest følsom når det gjelder det han skriver om kvinner. I Jægers bok blir på en måte kvinnene kun et redskap for å oppnå det mennene ønsket. Hoel gir klart uttrykk for hva han mener kvinnen er, tror jeg. Han var jo forfatter og derfor kan han jo bare ha forsøkt å tilføre personene denne meningen. Mykle skriver en bok om menns følelsesliv og igjen, i store deler av boken, sitter jeg med en følelse av at kvinnene er et redskap, inntil Ask møter Embla.

Ved høyskolen i Halden har jeg jeg tatt årsstudie i spansk og årstudie i engelsk med påbygging blant annet. Her fikk jeg et godt innblikk i spanske, latinamerikanske, britiske og amerikanske forfattere, diktere og kunstnere. Både fortidens og nåtidens. Det har vært interessante og spennende år som har gått altfor fort.

Dette året tar jeg norsk 101 ved siden av å arbeide fullt som lærer ved Eidsberg ungdomsskole i Mysen, så dessverre er det nok ikke så ofte jeg får deltatt i undervisningen, men lese litteraturen og forelesningene, når de blir lagt ut på Fronter, det ser jeg fram til. Jeg har tro på at dette blir et begivenhetsrikt og lærerikt år. 

Studier og full jobb

Hei igjen,

Nå har jeg fått bekreftet at jeg har kommet inn på 1. semester pedagogikk med ex-fac og ex-fil, historie og russisk, nettbaserte studier ved universitetet i Tromsø, historiestudie (bachelor) også nettbasert og 2-årig ved universitetet i Nordland pluss deltidsstudie i norsk ved høyskolen i Østfold... Jeg har sagt ja til alt sammen. Hjelpe seg!

Hvis dette går bra, ved siden av fulltids lærerjobb i ungdomsskolen da skal jeg være glad. Eneste måten å finne ut det på er å forsøke. Det mangler i allefall ikke interesse hos denne studenten! Gleder meg til å sette i gang!

Har vært en lang ferie og nå lengter jeg etter å sette i gang. Har vært vanskelig å finne på noe å gjøre i det siste. Liker ikke å kjede meg for lenge av gangen...

Studier og jobb til høsten

Hele denne uken har jeg holdt på med å ordne studier til høsten. Det har vært tungt pga det som skjedde sist fredag. Likevel har man frister som en må forholde seg til, så en kan nok si at livet på en måte blir tvunget tilbake til det normale. Det er kanskje en bra ting. Man glemmer ikke det som har skjedd, men det voldsomme fokuset vi nordmenn har hatt og har på tragediene bør muligens mykes noe opp med litt mer hverdagslige ting.

Det ser ut til at jeg får et travelt  år. Jeg skal, som tidligere nevnt, jobbe full tid som lærer ved ungdomsskolen. Samtidig har jeg meldt meg på deltid norsk studie ved høyskolen i Halden, hvis heltid blir en mulighet, foreløpig fullt,  hopper jeg på det. I tillegg har jeg meldt meg på nettstudier 1. semester PPU m/ exfil og exfac ved universitetet i Tromsø. Håper jeg kommer inn. Var noen ledige plasser på restetorget. Dette kan bli et interessant og spennende år tror jeg.

Jeg får nok fullt opp å gjøre, men det er slik jeg liker det med flere baller i lufta på en gang.

Iren

Hva nå?

I august starter jeg som ungdomsskolelærer pluss at jeg fortsetter med studiene på høyskolen. Studiene på deltid og full lærerjobb ved siden av. Kan bli tøft, men har tatt dobbelt studie før og det gikk, selv om det var i overkant mye å gjøre da. Er spent på om jeg kommer inn på PPU studiet, fordi det er mange masterstudenter fra Oslo som søker. Kommer an på hvor mange av dem som kommer inn i Oslo. Vet at de som kommer til Høyskolen i Østfold har 300 studiepoeng eller mer. Jeg har 240 .. Får bare krysse fingrene. Må vel snart få beskjed fordi det er lokalt opptak. Må innrømme, jeg har forferdelig lyst til å ta masterstudiet i historie i Vestfold. Historie er så spennende! Vil gjerne lære mer. Hvis jeg ikke kommer inn på PPU i denne omgangen får jeg se om det er ledig plass der. Siden masterstudiet består av samlinger og mye selvstudie kan det jo gå selv om jeg bor i Østfold. Elsker denne tiden når man sitter å venter på beskjed om en har kommet inn på det studiet man har søkt på eller om man må forsøke å finne et annet. Det er jo så mange spennende studier å velge mellom!

Ferdig med årsstudie i samfunnsfag

Snåle greier dette. Akkurat ferdig med årsstudie og har lengtet etter ferie de siste månedene, men nå føles det helt tomt. Får håpe det tar seg opp de neste dagene. Steinar som de fleste i klassen har synes har vært i overkant tørr, var super som eksaminator. Han hjalp oss nesten i meste laget. Jeg tror ikke det var noen som strøk av oss. Når jeg ser tilbake på dette året har det uansett vært lærerikt. Geografi var vel det av fagene som overrasket mest på grunn av spennvidden i faget. Visste jo at det var mer enn land og hovedsteder, men omfanget var mye mer enn forventet. Det jeg savnet var mer diskusjon i klassen. De fleste tidde stille. Det var rundt seks av oss som stadig var frampå med en kommentar eller tre. Skulle ønske det hadde vært flere. Da hadde det blitt en mye artigere læreprosess.
Har forstått at flere er misfornøyd med karakteren de fikk på samfunnskunnskap, deriblant meg. Trodde jeg hadde gjort et bedre papir enn en C, men tydeligvis ikke. Kjell i klassen sa at alle eksamener er lotto og at det hverken viser hva vi kan eller ikke kan og at mye er basert på flaks. Kan hende han har rett, men slik burde det ikke være. Da er kanskje hjemmeeksamen en bedre måte å gjøre det på?

Innledning

På denne bloggen ønsker jeg etterhvert å ta opp saker og ting som opptar meg som student ved høyskolen i Halden. Jeg arbeider også som lærer så det vil sannsyligvis komme noen hjertesukk om det også. Ikke om elever, men om f.eks. lærebøker. Der finnes det mye rart. Ikke misforstå, det finnes mye bra også. Kan nok tenkes det blir litt hummer og kanari i bloggen, men er det ikke slik vi mennesker er da? Vi er et resultat av det vi har opplevd og er i stadig forandring fordi nye erfaringer blir lagret i oss. Vi får ofte nye interesser og hobbier som gjør at kunnskapen om alt mulig rart øker. Derfor synes jeg også det er spennende å møte nye mennesker, enten her på nettet eller ansikt til ansikt.
Iren